Hensikten
Vi skal vise og forstå hvordan drivhuseffekten funker, og hva som vil skje dersom vi ikke gjør noe med klimautslippet per dags dato. Vi vil med andre ord se en av konsekvensene som vil skje om drivhuseffekten øker.
Oppgaven
Drivhuseffekten er grunnlaget for livet på jorda. En jordklode uten drivhusgasser i atmosfæren ville ha hatt en gjennomsnittstemperatur på -19 celsius grader. Når drivhuseffekten blir omtalt som et problem i media, handler det om virkningene av en økning av drivhuseffekten. I dette forsøket skal du først undersøke hvordan drivhusgasser kan gi økt temperatur. Deretter skal du undersøke hva som skjer med havnivået dersom is smelter som følge av en økning i drivhuseffekten.
Hvordan oppstår drivhuseffekten?
Du skal undersøke hvordan synlig lys og varmestråling slipper gjennom en glassplate.
1. Hold en glassplate opp mot sollyset eller et stoffrør. Blir det synelige lyset hindret av glassplata.
2. Skru på en kokeplate på middels varme, og vent til den blir varm. Hold hånden så nær plata som mulig, uten at du brenner det. Be en av de andre elevene om å holde glassplata mellom kokeplata og hånden din. Merker du noe forskjell? Hvordan kan du forklare det du obeserverer, og hva har dette med drivhuseffekten å gjøre?
3. Legg to termometre i hver sin plastboks. Les av temperaturen etter en stund.
4. Strekk plastfolie over den ene boksen og gjør den så tett som mulig. Sett begge boksene i sollys eller under en lampe. Følg med på temperaturen i de to boksene. Hva ser du? Kan du forklare forskjellene?
Hva skjer med havnivået når temperaturen stiger?
Du skal undersøke hva som skjer med vannivået i to like store plastbokser når like store mengder is smelter.
5. Legg den ene isblokken ved siden av en steinblokk i en av plastboksene. Fyll på med lunkent vann helt opp til kanten av glasskaret. Hva tror du vil skje når isen er smeltet?
6. I den andre plastboksen legger du isbloggen oppå steinblokken slik at isklumpen blir liggende delvis over kanten av karet. Fyll på med lunkent vann helt opp til kanten av boksen. Hva tror du vil skje når isen er smeltet?
7. La de to boksene stå i ro til all isen er smeltet, og observer hva som har skjedd. Hvordan kan du bruke dette forsøket til å forklare hva som skjer på Sørpolen og Nordpolen når temperaturen stiger?
Hypotese
1. Nei, sollyset blir ikke hindret.
2. Drivhuseffekten gjør at varmen blir reflektert ned igjen mot plata.
4. Drivhuseffekten gjør at varmen holder seg inni.
5. Ingenting skjer.
6. Vannet renner over.
7. Havnivået vil stige fordi sørpolen står på vann.
Utstyr
- Glassplate
- Lampe/lyskilde
- Kokeplate
- To termometre
- Plastfolie
- Is blokker
- Linjal
- To steiner (lik størrelse)
- To isbokser (lik størrelse)
Teori
Drivhuseffekten er den effekten som gjør at atmosfæren begrenser energistrålingen fra sola, og hindrer varmestråling i å slippe ut fra jorda. Atmosfæren ligger som et beskyttende lag rundt jorda. Den er med på å opprettholde strålingsbalansen. Atmosfæren bestemmer hvilke strålingstyper som slippes inn, og hvilke som slippes ut. Uten atmosfæren hadde det ikke vært liv på jorda. Jorda mottar energi fra sola i form av solstråling. For å skape en energibalanse må innstrålingen og utstrålingen være like stor. Om det ikke er energibalanse forandrer den globale temperaturen seg som fører til store konsekvenser.
Atmosfæren består av drivhusgasser som f.eks. karbondioksid, metan, lystgasser og fluorgasser. En kan skille mellom naturlig drivhuseffekt og menneskeskapt drivhuseffekt. Naturlig drivhuseffekt er den naturlige prosessen som skjer i atmosfæren som inneholder drivhusgasser. Menneskeskapt drivhuseffekt er økningen i drivhuseffekten som skyldes av menneskelig aktivitet. Eksempler på det er når vi brenner fossile energikilder, som f.eks kull, olje og gass. Da frigjøres karbonet i de fossile energikildene, og dermed øker mengden av karbondioksid i atmosfæren.
Konsekvenser som kommer av økt drivhuseffekt er
- Vannoverflaten stiger
- Høyere gjennomsnittstemperatur
- Dyrearter dør ut
- Mer ekstremvær
- Vanskeligere forhold til matproduksjon
Dette er konsekvenser som vil ramme hele jorda, og gå utover alle menneskene som bor på den. Derfor jobbes det med å minske utslipp av drivhusgasser. Blant annet har FN vedtatt Klimakonvensjonen som går ut på at de industrialiserte landene må ha et mål for å minske utslippene av CO
2 betraktelig. Dette gjelder land som f.eks. Kina.
Konklusjon
1. Vi holder en glassplate under en lyskilde, en lampe. Det blir observert at mye av lyset kommer gjennom glassplaten, mens noe blir absorbert og reflektert. Grunnen til dette er at det er slik drivhuseffekten fungerer. Lyskilden er sola som sender ut varmestråling, også er glassplaten atmosfæren. Ved hjelp av drivhuseffekten vet atmosfæren hvilke strålingstyper som skal slippes ut, og ikke.
2. Vi holdt en hånd over kokeplaten på middels varme til personen kjente at han ble varm på håndflaten. Da tok vi glassplaten mellom hånden og kokeplata. Nesten all varmen blir reflektert, og det er nettopp derfor personen ikke kjenner at det er varmt selvom det er lik avstand mellom hånda og plata. Glassplata isolerer mot varmen. Det er slik drivhuseffekten fungerer. Atmosfæren beskytter, og skaper energibalanse. Glassplaten er med på å skape energibalanse sånn at innstrålingen og utstrålingen av varme er like stor.
3. Vi tok to like plastbokser, og la to termometre - et i hver plastboks, så leser vi av temperaturen.
Boks 1: 20, 5
°C
Boks 2: 22
°C
4. Vi tok plastfolie og pakket plastboksen 2 inn med termometeret. Da boksen var helt tett tok vi begge plastboksene under en lyskilde som i dette tilfelle er lampa. Boks 1, uten folie økte til 25
°C og boks 2, med folie økte til 27
°C. Grunnen til forskjellene er at plastfolien blir som en atmosfære. Lyspæra er sola som sender ut varmestråler. Amosfæren(plastfolien) skaper en energibalanse mellom innstråling og utstråling. Dette gjør at en del av varmen absorberes og trekker inn til plastboksen. På grunn av plastfolien som er atmosfæren blir varmen holdt på. Dette synes på termometeren. Boks 1 uten folie har ingen "atmosfære" som kan holde på varme, derfor er det bare varmestrålingen fra sola, eller pæra som gjør at temperaturen stiger.
5 og 6. To isbokser, og to steiner. En i hver. Boks 1 fylles med lunkent vann helt opp til kanten, og steinen blir dekket. Da tok vi 4 is blokker som flyter oppå vann. Boks 2 fylles med lunket vann, men steinen skal være over vann. Da tok vi 4 is blokker oppå den tørre steinen. Dette skal være isbreer under og over vannoverflaten. Vi skal finne ut av hvor mye havet stiger om drivhuseffekten øker. Om drivhuseffekten øker vil jo isbreene smelte, og dette er en stor konsekvens for jorda. Grunnen til at isbitene smelter er at ikke nok varme reflekteres ut, akkurat slik det skjer under drivhuseffekten. Innstrålingen blir for stor, og det skapes ubalanse. Innstrålingen og utstrålingen blir ikke like stor.
7. Fast form som isbitene er tar større plass p.g.a mindre tetthet enn flytende form som er vann i dette tilfelle. Isbitene i isboks 1 vil minske vannstanden siden de ligger under vann. Isbitene i isboks 2 derimot vil øke vannstanden siden de ligger over vann. Det ligger flere isbreer over vann enn under, og dette vil gjøre at økt drivhuseffekt vil skape oversvømmelser.
Feilkilder under dette forsøket er termometerene, plastfolien, isbitene og isboksene. Termometerene hadde ikke helt lik temperatur når vi startet, og dette var med på at temperaturforskjellene ble feil når vi skulle sjekke hvordan temperaturen i isboksene stiger med og uten plastfolie (temperaturen på jorda med og uten jordas atmosfære). Plastfolien var en feilkilde siden den kan være ikke godt nok tettet på den isboksen som skulle demonstrere jorda med atmosfære. Dette gjør at "atmosfæren" til isboksen ikke er så sterk og slipper inn mer stråling enn hva den egentlig skal. Dette skaper ubalanse. Isbitene kan ha vært en feilkilde hvis de ikke var like store. Dette gjør at økningen av vannstanden i de forskjellige isboksene ble feil. Om den ene isboksen hadde mer is enn den andre. Isboksene var en feilkilde siden de helst skulle vært like store og lik figur. Dette hadde gjort målingen av økning av vannstanden mye lettere.
- JuliusEurekus
