Vi fikk en oppgave om å gjøre et forsøk hvor vi skulle finne ut hvor i suksesjonsfasen hogstfeltet er. Mahira og jeg valgte å gå opp Aron for å finne et hogstfelt.
Hensikten
Hensikten med forsøket var at vi skulle finne ut av hvilken suksjesjonsfase et økosystem var i. Denne gangen på et område med en hogstflate. Vi skulle observere økosystemet i form av å se på de biotiske og abiotiske faktorene, og komme fram til en konklusjon. Derfor var også hensikten å lære hva som skjer under suksjesjons prosessen, og hva som får ting til å skje.
Oppgaven
1. Dra til en hogstflate.
2. Beskriv området den ligger i, og finn ut av hva slags skog som har vokst der.
3. Lag en liste over de planteartene du finner. Finn ut hvor i suksesjonen hogstfalten er.
4. Hvilke endringer kan man vente seg på denne hogstflaten de neste 10-20 årene? Hvor lang tid vil det gå før det er voksen skog der igjen?
Teori
Et økosystem er et "samfunn" sammensatt av organismer, abiotiske og biotiske faktorer. Disse oranismene lever på et avgrenset område. Det finnes ulike typer økosystem. Eksempler på økosystemn er hav, fjell, ørken og skog. Suksesjon er gradevis forandring av et økosystem over lengre tid.
Området vi utforsket var i sekundær suksesjonen. Grunnen til dette er at skogen har vært hogget ned. Dette har ført til at det skjer en rask endring i miljøet. Over en tidsperiode har de artene som var der før skogen ble hogget ned blitt erstattet med nye arter. Dette er en påvirkning av at økosystemet er i forandring. Ved nedhoggingen gikk den fra klimaksfasen som er sluttfasen, til pionerfasen som er startsfasen. Økosystmet må på nytt etableres med nye arter. Området vi var på var i klimaksfasen. Det som har bidratt til at dette økosystemet har nådd klimaksfasen er de abiotiske faktorene. Med andre ord, de faktorene som ikke lever, men som spiller en stor rolle i et økosystem. Lufta er en viktig faktor fordi den inneholder gasser som karbondioksid (CO2 ) og oksygen (O2) som er store bidragsytere til fotosyntesen og celleåndingen som er de to viktigste prosessene. Uten disse prosessene hadde det ikke vært noe form for liv på jorda. For at plantene skal lage glukose til fotosyntesen trenger en vann(H2O). En annen viktig abiotisk faktor er jorda. Den er viktig for at dyrearter skal kunne overleve, og for at planter skal få vann og næringssalter. Sollys er den viktigste faktoren av de alle. Sollyset er med på å bygge opp organiske forbindelser gjennom fotosyntesen. Det er med på at et økosystem går gjennom alle de tre fasene i suksjesjonen. Fra pionerfasen der det kun er ulike type bær, og gress til konsolideringsfasen der krattskog og løvskog dominerer fram til grantrærne vokser opp igjen. Til slutt er det klimaksfasen. Da har granskog tatt over løvskogen. Grunnen til dette er at den abiotiske faktoren sollys er for svak til at løvskog kan vokse. To annen viktige faktorer er vind og temperatur. De bestemmer hvor raskt de kjemiske reaksjonene skal skje.
Det er ikke bare abiotiske faktorer i et økosystem, det er også avhengig av de biotiske faktorene. Altså de levende faktorene. De er delt inn i produsenter, forbrukere og nedbrytere. Produsentene er grønne planter, fordi de produserer et organisk stoff av uorganiske stoffer. Forbrukerne er dyr som spiser levende planter og dyr. Et eksempel er ugla. De er avhengig av produsentene for å leve. Nedbryterne er de som lever av døde planter og dyr. De bryter dem ned til enkle forbindelser. Gode eksempler på nedbrytere er bakterier og sopp. Både de abiotiske og de biotiske faktorene har spilt inn på det økosystemet vi utforsket.
Økosystemet
Økosystemet bestod av barskog dominert av furuskog. Det tar to år fra blomstring til før frøet er modnet. Furu trives på et sted der det er lite og fattig jord. Det vokser nytt toppskudd hvert år, og den kan bli opp til 40 meter. Furu har spesialiserte røtter som tar opp vann fra dypere ned i jorda. Trærne er også avhengig av lys for at de kan spire og vokse, derfor er furuskoger mer åpne og lyse.
Økosystemet ble dominert av furuskog, men midt blandt alle de store og små furutrærne var det en liten osp. Ops er et løvtre av poppelslekten innenfor vierfamilien. Den begynner ikke å blomstre før den er mellom 15-25 år, og den kan bli opp til 150 år. Den kan bli over 25 meter. En vokser i så og si alle lokaliteter, men tden vokser best i godt drenert dyp jord med frisk fuktighet. Der det er osp vokser det mye mose, og kryp holder også til der.
Lyngen vi fant tilhører slekten Calluna. Den er den eneste arten i den slekten, og kalles røsslyng, eller Calluna Vulgaris. Det er den vanligste lyngarten, og den danner lyngheier. Den kan bli opptil 20-50 cm høy, og den trives best i jord med lav pH, men det er det stortsett over hele Norge. I vårt økosystem hadde de dannet lyngheier, for hele området var fult av røsslyng. Røsslyng er næring for nedbrytere som hjortedyr, lirype og bier.
Vi fant også to andre arter som tilhører lyngfamilien, nemlig blåbær og tyttebær. Blåbær, også kalt Vaccinium mytillus, er en flerårig dvergbusk. Den trives best i fuktig og sur jord. I Norge vokser blåbær mest i lavlandet i nærheten av skog, eller heier. Tyttebær, også kalt Vaccinium vitis-idaeaer, kjent og utbredt over hele Norge. Akkurat som blåbær liker den fuktig og sur jord, uten for høy pH.
Sopper er organismer med ytre fordøyelse. De lever i et surt miljø, med pH under 5. Sopp deles inn i tre grupper: saprofyttsopp, parasittsopp og mykorrhizasopp. Det vi fant er en saprofyttsopp. Den bryter ned det meste i barskogen. I dette tilfelle en stubbe.
Mose er en plante, og hører til i planteriket. Mosen vi fant er bladmose, også kalt bryophyta. Hva slags art innenfor denne gruppen er usikkert. Mose liker seg best i fuktig områder. Eksempler på hvor det vokste mose i vårt økosystem var på fuktig jord, og steiner.
Maur er små insekter som utgjør en familie av årevinger. De er i slekt med vepsen. Det finnes 55 arter i Norge. Usikkert på hvilken art det er på bildet under.
 |
De to viktigste abiotiske faktorene i dette økosystemet var sollys og jord. Sollyset er med på å sette i gang den viktige prosessen fotosyntesen. Jorda er fuktig og har lav pH som gjør at plantene får vann og næringssalter som er viktig for at de skal kunne vokse og komme fra pionerfasen til klimaksfasen.
Konklusjon
Området Mahira og jeg var på var i klimaksfasen, altså sluttfasen i en suksesjon. Dette så vi på miljøet rundt. En blanding av de biotiske og abiotiske faktorene spiller inn på hvilken suksjesjonsfase økosystemet er i. Barskogen viser at det er i klimaksfasen, fordi økosystemet er dominert av furu. Organismene har tilpasset seg hverandre. De nye artene har tatt over, mens de gamle har forsvunnet. Det var produsenter som røsslyng, tyttebær og blåbær. Disse gjennomfører fotosyntese sammen med sollyset. Fotosyntesen er viktig for.. Økosystemet har også nedbrytere som sopp, mose og maur. Disse lever av døde planter og dyr. I dette tilfelle lever de av å bryte ned hogstflaten. Dette har vært med på å stoppe suksesjonen til hogstflaten. Den har ikke kunnet vokse sånn som de andre furutrærne. Maurene har spist seg innover innvendig i stammen som gjør at barken har begynt å råtne. Lite tilgang av sollys kan ha vært en årsak siden dette har forhindret for fotosyntesen. En kunne se små furutrær som så vidt har rukket å vokse. Dette er et tegn på at mennesker har hogget ned mye. Det var også litt osp der som er et løvtre. Dette er enda et tegn på at menneskene hogger ofte ned i dette området fordi løvskog er i en tidligere fase, nemlig konsoluderingsfasen.
Om 20 år vil mest sannsynlig den hogstflaten vi utforsket være helt borte på grunn av all nedbrytingen. Mennsker har nok hogget ned mer av furutrærne, som gjør at de endrer noe i økosystemet. Dette gjør at økosystemet må starte på nytt i suksjesjonen, altså på pionerfasen.
Om 20 år vil mest sannsynlig den hogstflaten vi utforsket være helt borte på grunn av all nedbrytingen. Mennsker har nok hogget ned mer av furutrærne, som gjør at de endrer noe i økosystemet. Dette gjør at økosystemet må starte på nytt i suksjesjonen, altså på pionerfasen.
- JuliusEurekus
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar